
Mandagens episode av “Hjernevask” var like underholdende som den har vært tidligere. Eia tar opp temaer som Ola og Kari Nordmann tror er åpenlyse; at forskere må være enige om dette. Ola og Kari trodde ikke tidligere at landets kjønns”forskere” i realiteten er en gjeng kvasi-vitenskapelige reddharer som får panikk bare av å nærme seg et tema hvor de vet at meningen deres ikke stemmer overens med fakta.
Mandagens episode handlet om homofili og det evige spørsmålet om arv versus miljø. Stillingen min, som lekmann, er at det er medfødt. Min mening er ikke verdt noe som helst; men dette er holdningen jeg har observert blant homofile og heterofile. Selvfølgelig er det genetisk — om det er forårsaket av miljø kan man jo endre legning som man ønsker; noe religiøse fundamentalister er svært opptatt av. Er det forårsaket av miljø kan det kureres. Enten om det er gjennom kognitiv terapi, drømmeterapi (hva nå enn dét er), dianetics, bønnehealing eller sommerleir — kureres må det som kureres kan.
Bill Mahers dokumentar “Religulous” inkluderer et mer eller mindre artig intervju med en mann som hevder å kunne kurere homofili.
Det sier seg selv at homofile som ikke ønsker å være homofile er veldig påvirket av miljø; en eller annen har fortalt dem at homofili er en synd eller en grov feil/avvik som utelukkende er negativ (og jeg som trodde gud var ufeilbar) — og de tar det til seg og får et ønske om å ikke lenger være den de er. Gjennom diverse wishy-washy terapiformer klarer de å fortrenge sin egen legning, og tvinge seg selv til heterofili.
Om du er heterofil kan du forestille deg det å tvinge deg selv til å være homofil.
Dette er resultatet av å tro og mene at homofili er forårsaket av miljø. At om foreldre tillater barnet sitt å leke med barbiedukker så blir det barnet homofil. Alt som er forårsaket av miljø kan endres.
Det er av denne grunn at jeg ble nokså sjokkert over å høre hva såkalte kjønns”forskere” mente om homofili. De deler faktisk mening med religiøse fundamentalister. Hva blir det neste? At de benekter evolusjon? Det hadde faktisk ikke forundret meg.
Førsteamanuensis i Amerikansk historie og kultur ved HiØ / homoforsker Nils Axel Nissen — en skrulle av dimensjoner — presterte å lire ut et “Who cares?” som svar på spørsmålet om arv versus miljø, for så å poengtere at han er homse fordi han hadde et behov for å være annerledes; “Det var ikke nok å være hetero”. Derfor er Nils Nissen homse. Akkurat ja. Fortsett å fortelle deg selv det, Nils.
Han mente også at forskning på hjerneforskjeller var patetisk og at man fokuserer på trivielle ting. Jeg forstår aldeles ikke hva som er trivielt med hjerneforskjeller, ettersom det er ekstremt sjeldent, men la gå.
Sosiolog og “homoforsker” Agnes Bolsø var ikke stort bedre. Hun vet ikke engang hva homofili er, og så seg nødt til å spørre Eia om dette. Som svar på spørsmål om det er et mønster i adferd under oppveksten og seksualitet svarte hun: “Det er sannsynlig et mønster ja, og “hva så?” vil jeg si.” og poengterte at slike spørsmål ikke er interessant. Eia motsa og sa “Jeg synes det er interessant”, og ble pent avbrutt av Bolsø som konstaterte “Nei, det er ikke interessant”.
Det er bra vi har deg, Bolsø, til å fortelle oss hva som er interessant forskning og hva som er uinteressant forskning.
For å gjøre vondt verre: da Eia ba henne forklare hva hun baserer seg på som forsker, viste hun til at hun selv var barn engang, og til venners erfaringer. Anekdoter. Virkelig?!
Kort etterfulgt av en ytterst utrolig fremvisning av lite forståelse for korrelasjon/kausalitet og statistikk, hvor hun gjorde et nummer ut av å presisere at Eia, som er heterofil, jobber i et mindre maskulint yrke. Ja der satte du forskerne på plass, Bolsø.
Jeg tror de fleste som har sett episodene av “Hjernevask” så langt ikke helt klarer å forstå hvorfor kjønns”forskerne” er så redde for disse emnene. Jeg ville ikke synse på det, så det er flaks for meg at Kim Friele har forklart denne holdningen som ser ut til å gjennomsyre disse forskningsfeltene:
Friele har lite til overs for denne forskningen. Hun mener at selve utgangspunktet for problemstillingen er «uetisk», fordi den tar for gitt at homofili er et avvik.
[1]
Aha! Nå gir alt plutselig mye mer mening. “Forskerne” er redde for å røre ved emner som er kontroversielle og kan bli brukt som ammunisjon for diskriminering. Derfor bruker jeg gåseøyne om deres titler. De fokuserer på at “vi”fokuserer på å “finne feilen”.
Karen Pinholt, leder i LLH, uttalte ovenfor klassekampen:
- Om du blir lesbisk fordi faren din slo deg, eller fordi du har et spesielt gen: forskningens utgangspunkt har uansett vært: finn feilen. Men om noen klarer å lage forskning hvor de stiller spørsmålet hvorfor vi er homofile på lik linje med spørsmålet «hvorfor er noen toppidrettsutøvere?», ville det vært spennende.
Jeg unngår å kommentere den første setningen; den virker for meg som litt av en bjørnetjeneste.
Også var det dette med at toppidrett er en interesse. Homofili er ikke. Med mindre man er Nissen og har et så enormt ønske om å være annerledes at man “blir” homofil.
Friele uttalte også:
- Noen homser og lesber har vært opptatt av å finne biologiske forklaringer til deres egen legning fordi de da kunne fraskrives ansvar for hvorfor de er sånn, og ikke minst har det vært tilfelle for den kristne delen av homobevegelsen. De mente at om kirken fikk vite at de ikke kunne noe for hvordan de var, ville de bli behandlet anstendig. Men da ville de jo blitt ansett som funksjonshemmede! Derfor avviste vi det.
Dette er jo helt fantastisk. Så vidt jeg har fått med meg er det disse politisk motiverte personene som mener at en mutasjon er et avvik i negativ forstand. Funksjonshemmede? I all dager. Hvor har de fått dette fra? I hvertfall ikke fra oss nøytrale som er interessert i vitenskap og likestilling.
Dette genetiske avviket/mutasjonen, OM det er et genetisk avvik, er like mye funksjonshemmende som alskens andre trivielle avvik og mutasjoner. Det finnes ikke ett eneste menneske som er “perfekt” genetisk sett. Alle er fylt til randen med avvik og mutasjoner; det er det som forårsaker det enorme mangfoldet i samfunnet. Forøvrig synes jeg hennes ukritiske bruk av ordet “funksjonshemmet” er diskriminerende ovenfor de som faktisk er funksjonshemmede. Så vidt jeg vet fungerer homofile og lesbiske nøyaktig like godt som heterofile. De er ikke automatisk impotente eller noe slikt; de blir bare tiltrukket av mennesker av det samme kjønn. Hvem i alle dager ville sagt at det er en funksjonshemmelse?! De er like funksjonshemmede som heterofile.
La oss gå tilbake til Frieles uttalelse om at slik forskning er uetisk fordi det tar for gitt at homofili er et avvik.
Hvordan hadde verden vært om vi skulle ha slike holdninger til alle mutasjoner som finnes? Downs syndrom, synestesi, bipolar lidelse, ateisme, schizofreni, ginger-folket, hvit hud etc. Skal vi la være å forsøke å forstå det slik at de berørte ikke skal føle seg som unormale?
Jeg er selv en bipolar ateist, og det er et enda større avvik enn det homofili er. Jeg kjenner også en ateist med synestesi — homofile kan bøye seg i støvet for avviket hans.
Jeg ER faktisk grovt hemmet som følge av sykdommen. Jeg er derfor ekstremt interessert i forskning på det området. Ikke fordi jeg håper på en kur (svært få bipolare ønsker å bli “kurert”), men fordi jeg vil forstå hvorfor jeg er som jeg er. Hadde det ikke vært et avvik hadde alle vært bipolare. Likt hadde alle vært homofile om det ikke var en mutasjon, og da hadde vi jo ikke vært her.
Det er tydelig at påstandene til disse “forskerne” er politisk og moralsk begrunnet. Det virker som om at de tror at om vi ignorerer at det finnes forskjeller så vil ikke forskjellene ha noen betydning.
Det kan også virke som at de tror at forskning på biologiske forskjeller har en negativ sammenheng med hvordan samfunnet behandler mennesker. Jo mer vi forstår, jo verre blir man behandlet?!
Som bipolar kan jeg vise til tidene da man lobotomerte folk som meg; eller utførte eksorsismer. Fordi man var annerledes. Så forsket man litt, og toleransen økte.
Når man ikke forstår hvorfor noen mennesker ikke passer normen er det lett å tro at det er et forferdelig avvik som utelukkende er negativt.
Hvorvidt mutasjonene fører til noe negativt (som depresjon, psykose m.m) er irrelevant. Det som er relevant er å forstå hva som forårsaker det. Det er jo det forskning er basert på: å forstå det vi ikke forstår, og å forklare det som for øyeblikket er uforklarlig.
Det er ihvertfall utrolig vanskelig å kjempe for likeverd når en gjeng kjønns”forskere”, inkludert ei skrulle, påstår at seksuell legning er noe man velger. 30 år med homokamp rett i søpla! Baptistene jubler nå, nå som dere har sagt at de har rett.

Disse er enige med Nissen, Bolsø og Lorentzen.
Så hvordan kurerer man homofili? Svaret er enkelt, om man skal høre på disse kjønns”forskerne”: homofili er et valg, og derfor trenger man ikke en kur. Man trenger bare å velge å være heterofil. Å så enkelt!
Mon tro om selvhatende homofile er klar over dette — så slipper de å punge ut til scientologer og faith healers.
PS. Jeg gleder meg som en unge til neste episode, som handler om rase. Her er en liten smakebit.
PPS. Jeg la denne under “religion” ettersom det er det holdningen til kjønns”forskerne” minner mest om.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende